it's only "falling in love" because you hit the ground

jesus kristus, josh har verdens vakreste stemme.

will you be electric sheep? electric ladies, will you sleep?

livet på follo er over, og jeg har flyttet tilbake til finnmark. gårsdagen var fin, ekstremt trist, og stressende. tror aldri jeg har grått slik jeg gjorde i armene til noen andre før. nå kommer sommeren og jeg vet liksom ikke helt hvordan livet mitt her blir. 

sitter i senga og prøver å rydde i rotet av et flyttelass, i rotet av et hode.

får pianoet mitt i morgen, heldigvis. 

life is just a play with no rehearsal

etter å ha hørt religiøst mye på musikken til denne dama i fire år, tenkte jeg det var på tide å skrive en post om henne. janelle monáe er den mest talentfulle kvinnelige soloartisten jeg vet om, og om man skal begynne å snakke om forbilder og slikt, så er virkelig hun et godt ett. hun er så undervurdert, så fantastisk, og så hardtarbeidende.  

blandingen av soul, r&b, rock, punk, klassisk og funk er noe jeg ikke har hørt av noen andre atister/band. at hun insisterer på at hun er en androide ved navn cindi mayweather fra år 2719, og har laget tre, snart fire volum som handler om henne og hennes kamp, skader ikke akkurat heller. alle metaforene, allegoriene - hun er så kreativ. videoen over er musikkvideoen til den nyeste singelen hennes, q.u.e.e.n., og teksten er som alltid fantastisk. det nye albumet, the electric lady, kommer senere i år, og jeg gleder meg mer til det enn til queens of the stone age sitt, og det sier sitt.

"Cindi is an android and I love speaking about the android because they are the new "other". People are afraid of the other and I believe we're going to live in a world with androids because of technology and the way it advances. The first album she was running because she had fallen in love with a human and she was being disassembled for that."

"I feel like I have a responsibility to my community and other young girls to help redefine what it looks like to be a woman. I don't believe in men's wear or women's wear, I just like what I like. And I think we should just be respected for being an individual.... I've been in Vogue, now, and different publications, which is cool, because I think that it just shows a different perspective of how women can dress."

 

The Ten Droid Commandments

I. Believe in The ArchAndroid

II. If you see your neighbour jamming harder than you, covet his or her jam.

III. Be aware that jamming harder means: no Tweeting without clapping, no sex without screaming and no freedom without dancing.

IV. Please be aware that the songs that you will hear are electric: Be careful as you experience them and interact with electrical devices, drink water or touch others. The Wondaland Arts Society will not be held responsible for melted telecommunications devices or injuries resulting from lockback, sweat-tech, leaveweave, poparm, shockjaw, electrobutt or any other maladies or malfunctions caused by the jam.

V. Any song lyric you know must be sung. If you do not know English, sing loudly in any language of your choosing. Be aware that there is no right or wrong language, for The ArchAndroid was recorded all over the world.

VI. Abandon your expectations about art, race, gender, culture and gravity.

VII. Before the show feel free to walk about the premises impersonating one of the many inspirations of The ArchAndroid emotion picture: (Choose One) Salvador Dali, Walt Disney, OutKast, Stevie Wonder, Octavia Butler, David Bowie, Andy Warhol or John Williams.

VIII. If you have been to the Palace of the Dogs, please do not say anything about the Palace of the Dogs. In addition, do not say anything about the Droid Control, the Wolfmasters, or the Great Divide, all these terms or conversations about them are strictly forbidden, so sayeth the Zoids.

IX. By show?s end you must transform. This includes but is not limited to eye colour, perspective, mood or height.

X. Lastly, please be aware that children conceived during the show or within 48 hours thereafter may be born with wings. The Wondaland Arts Society will not be held liable for this phenomenon or be held responsible for parenting or providing for your flying children.

 

mitt favorittbud er nummer seks.

dette er en jævlig dag

i was lying in a foreign bed, and a great darkness was surrounding me, despite the extremely white walls and interior of the little room. i had lost half of myself, both physically and mentally, even more so mentally, perhaps. the cancer was mine now, not my grandfather's. everything that had happened to him had now also happened to me. but there was something different about this - there were no-one else there with me. i was completely alone, the only thing that made me feel certain that i was even alive was a sharp pain in my chest, the fact that my lungs barely functioned, and a feeling of having nothing left to give. if i moved just an inch, my entire body would ache from being completely worn out. it wasn't just because my muscles had disappeared, but because my body saw every exertion as an attack on its endurance. 

after some time i managed to accept my fate. i would call it that - "fate" -, not because i actually believed in it, but because i didn't have a better word for it. i wanted to die. no more pain, no more loneliness. after lying there for hours on end, not sure of what was reality and what were dreams, the pain in my chest intensified, and suddenly i couldn't breathe anymore. not that my breathing had been even or good earlier, but now i felt like i was finally moving towards the end. a single tear flodded my left eye, and for the fist time in forever, happiness decided to grace me with its presence. despite this, i was gasping for air, my body protesting what was inevitably going to happen to me. the pain was overwhelming, and at any moment i was going to be nothing. yes, my ghost of a body whould still be there, until the fires would consume it, but i, i would be gone.

then something unexpected happened. the pain slowly disappeared, and my breathing calmed. not that i was calm, because i soon understood what had happened - just another heart attack, nothing lethal. well, at least not right there and then. it would of course make everything worse, but it wouldn't kill me at that moment in time. as i started to realise this, my breathing became heavier again. i was having a panic attack, anger invading my veins, my blood, my lungs, and i couldn't understand why i wasn't dead yet. to borrow the words of a great bond villain - «life clung to me like a desease.» i couldn't take it anymore, and suddenly i felt a different me doing my breathing for me. it was loud and filled with panic, and it was definitely coming from me, but i felt like i was stuck between two parallel universes. i thought this new one was where you'd go when you die, despite all my former doubts of heaven, nirvana or life on mars, but soon i realised that the me in my parallel universe felt much more real than the skeleton in that white bed. simultaneously i woke up panting in an oak bed with blue sheets, inside a body that i sill hated, but for very different reasons.

it was the worst dream i had ever dreamt.

- - - 

drittdag. drittliv. dette er det første halvveis ordentlige jeg har prøvd å skrive på et år. gikk ikke bra, men jeg måtte få det ut.

Stikkord:

love lust faith + dreams

det er trist at de har beveget seg så ekstremt langt fra der de startet, men jeg elsker likevel alt ved denne filmen.

jojen, i kind of love you

jeg trodde meningen med sovepiller var at de skulle få deg til å sove. guess not.

så da kan man heller finne ut av hvilken serie man først skal begynne å se på:

parks and recreation
vikings
bates motel
the following
hannibal
house of cards

tror det blir bates motel. virker lovende.

(game of thrones er forresten bedre denne sesongen. trodde ikke det gikk an.) 

all those stars recall your goodbye

jeg er på min fjerde/femte bok nå i påskeferien (leser to samtidig), og har endelig laget meg en goodreads-konto. siden jeg nesten ikke husker hvilke bøker jeg har lest var det litt vanskelig å rate 20 stk (orket ikke rate fler enn én fra hver serie før nå,) men til nå liker jeg det. tror jeg skal prøve å bruke det. dette er siden min der, og om du også har en kan du gjerne legge meg til som venn.

23 things they don't tell you about capitalism er litt vanskelig å lese mye av om gangen, men jeg er fast bestemt på å klare det, og jeg forbanner tidens elv virker bra. gleder meg til å kjøpe mer john green (har ungått bøkene hans lenge siden jeg for ofte får irrasjonelle sperrer for ting som blir hypet) og george orwell. det var ganske spesielt å lese the fault in our stars samtidig som jeg var på besøk på sykehuset i tromsø, hvor far lå for døden (han har nå på mirakuløst vis klart å bli bedre igjen) pga kreften, og mor var sammen med ham hele tiden. gift i femtito år, vært sammen i nesten seksti. jeg så for meg at hazel og augustus hadde vært som dem om kreften hadde kommet sent i livet deres, i stedet for så tidlig.

sri lanka var fantastisk. påska var bra. jeg hadde forberedt meg på begravelse, men får heller oppdateringer om at far går for første gang på ukesvis. fikk likevel en del andre slag i trynet - bestevenninnen min ble utsatt for grovt overfall av eksen, my chem er dødt (jeg ser tilbake til dette innlegget, som er tre uker gammelt. det er nesten som om jeg visste at noe kom til å skje,) stendan er død, og sjette sesong av true blood er den siste med alexander skarsgård (en bagatell, jeg vet, men the southern vampire mysteries er viktige bøker for meg, og eric northman en viktig karakter. forholdet mitt til fiksjonelle figurer er ofte sterkere enn til virkelige mennesker. jeg vet ikke hvem det sier mest om - meg, virkelige mennesker, eller skaperne av fiksjonelle figurer.)

jeg drar hjem til follo på fredag (til lillehammer på en hytte først), men etter en måned skal jeg hjem hit igjen. for godt (fram til januar). det er virkelig ekstremt rart å tenke på. tida går så ufattelig fort.

ha det fint.

we puncture holes through all our fears

jeg har hørt om mirakler, og for et par dager siden skjedde det noe som likner bemerkelsesverdig mye på ett. noen ville kanskje også kalt det vestlig medisin. jeg vet ikke helt hvilket ord jeg ville brukt. flaks. karma. livet.
far lever enda, og kommer mest sannsynlig ut av respiratoren på søndag. om noen timer drar jeg til sri lanka. mamma og pappa er i levi. alt gikk så fort og jeg skjønner det egentlig ikke. livets tilfeldigheter.

nå har jeg pakket, og jeg gleder meg ekstremt til å dra. kanskje jeg skal fortsette å skrive her etter påske. det virker som om jeg trenger dette mediet når spesielle ting skjer. så ha det bra, jeg skal vertfall (forhåpentligvis) ha det fint på andre siden av jorden. tar med meg jeg forbanner tidens elv, american psycho, a single man og the curious incident of the dog in the night-time. skal prøve å få lest dem på tre uker.

hører på denne til jeg sovner, jeg nå. 

kjære far, jeg håper at ikke alle ledningene, rørene, instrumentene, sprøytene og maskene er mer enn du kan takle.

jeg har vondt i hodet. jeg har vondt i øynene. i bilen på tilbaketuren registrerte jeg ikke at det var snøstorm utenfor vinduet før etter et kvarter, til tross for at blikket mitt var limt til veien framfor oss. blinket minimalt. pustet så kontrollert som mulig. alt for å ikke bryte sammen igjen. jeg klarte det akkurat.

jeg har vondt i brystet, innenfor ribbeina.

man får vondt i kroppen av å gråte av de tingene som er det verste å gråte av. jeg prøvde å skjule det faktum at jeg nesten ikke fikk puste, der jeg satt på fortauet utenfor brun og blid (oh, the irony), men de forbipasserende så det nok, men hva gjør vel det, jeg kommer aldri til å se dem igjen. det første jeg sa til vennene mine da jeg gikk inn igjen var at "ingen har dødd," for virkelig, det kunne se sånn ut. og det var ikke langt ifra.

jeg hater celler. jeg hater blodårer. jeg hater leveren. jeg hater lunger. jeg hater at vi i bunn og grunn er så ekstremt skjøre. vi er så utrolig komplekse, men samtidig er det ikke mye som skal til før vi plutselig ikke er noenting lenger. det er i tider som disse at jeg kan sjønne at visse mennesker tyr til religion og overtro, og til en viss grad, akkurat nå i dette øyeblikket, skulle jeg nesten ønske jeg også kunne ha gjort det. men slik er det ikke, jeg tror ikke jeg kommer til å møte han flere ganger om ikke de neste dagene fører til positive forandringer - hverken i dette livet, eller i et annet et. det gjør vondt. 

familien er i tromsø. jeg er her. på rommet mitt, nå som jeg er tilbake fra moss. det er ikke sikkert jeg er her i morgen - det skal mye til for at jeg ikke taster inn sas.no etter at dette innlegget er postet. jeg skal egentlig til sri lanka på lørdag, en tur jeg har gledet meg til i over et år, som også er grunnen til at jeg i det hele tatt var i moss i kveld. men pga. det merkelige fenomenet som kalles kjærlighet tror jeg nesten ikke jeg kommer til å dra dit. 

det er rart. mennesker, familie. det å være glad i noen. jeg forstår meg ikke på konseptet, til tross for at jeg er ekstremt glad i noen enkeltindivider, og at jeg alltid er livredd for å være den som elsker mest. skulle ønske jeg forsto meg mer på det, og at jeg kunne klart å begrense det. pappa sier at det er ikke meningen at jeg skal forstå alt, at noen ting må man bare akseptere. men noe av det verste jeg vet er å akseptere noe uten å få en forklaring på hvorfor det er sånn. tror det er derfor jeg aldri var noe god i matte. jeg har aldri vært et optimistisk menneske - heller et realistisk ett med sterkt pessimistiske tendenser. jeg kjenner at jeg må prøve å legge den siden av meg vekk nå, at jeg må håpe på det beste. men alt er så mye lettere sagt enn gjort.

 

kjære far, jeg håper at du er så lite redd som mulig i den situasjon som du er i nå. at du enda har håp.

from the earth to the morgue

noen ganger savner jeg å blogge slik jeg gjorde for fire år siden. det er veldig rart å tenke på det faktum at jeg skrev mitt første innlegg for fem og et halvt år siden. det er lenge siden, det. men samtidig liker jeg å ikke tenke på hva jeg skal skrive om, når jeg skal gjøre det, eller hvor mange som kommer til å lese det. i tillegg leser jeg aldri blogger lenger, og til tross for at jeg føler at jeg kanskje går glipp av noe, så ser jeg hvor mye tid det tok fra meg tidligere. nå bruker jeg den heller til å øve og til å være sosial (nå høres jeg dust ut.) og jeg liker det, men så leste jeg dette innlegget av maren og ble nostalgisk og gråt og hørte på my chem. og hver gang det skjer får jeg en merkelig følelse av savn overfor da jeg var fjorten-femten, og det å sitte alene på rommet i mørket i timesvis. det å lese den siste harry potter-boka for første gang, se på videoer av favorittbandet- og menneskene på youtube, mens jeg snakket med så mange rare og fine folk på msn og nettby. lese rar fanfiction fordi alle andre gjorde det, for så å finne ut at det også fikk meg til å gråte. jeg savner følelsen av å være deprimert uten å vite det. nå for tiden får jeg tilbakefall innimellom, men de varer ikke lenge, og det er ikke på samme måte. jeg er uansett omringet av folk hele tiden her. når jeg kommer hjem i påska skal jeg se lotms, og jeg vet at det ikke kommer til å være bra for meg (hører på desert song nå og gråter som faen. mitt mål er å en dag kunne framføre den uten å grine. skal bruke morgendagen på å lære meg den på piano,) men den må ses én gang hvert år, og jeg føler at dette er en bra tid. vår. 



apropos emotid: jeg gleder meg til å se 30stm og paramore i juni. fin måned. ikke bare får jeg sett to av bandene som var med på å definere de tidlige tenårene mine, men i tillegg avsluttes hele epoken. jeg kommer ikke lenger til å være nitten, men tjue, og flytter for meg selv. ingen internater, ingen "egen etasje", men en egen leilighet. kan endelig drikke jack uten å være engstelig for at noen skal sjekke legget mitt. bare synd at jeg flytter tilbake til finnmark. men fint også, for det er jævlig vanskelig å være borte når familien går igjennom så mye dritt nå.



(jeg hører på dette intervjuet av my chem nå, og fatter ikke at jeg ikke har hørt det før. wtf? har noen andre hørt det? jeg skjønner ingenting.)

nå skal jeg sove.

Les mer i arkivet » Mai 2013 » April 2013 » Mars 2013
hits